Hinduismens Sadhu
Etter vi la ut et bilde på vår Facebookside av en Sadhu i Kathmandu fikk vi en del spørsmål om hva denne dedikasjonen går ut på. Dette er ekstremt religiøse hinduer som gjennom bønn og meditasjon ønsker å oppnå befrielse fra den evige syklusen av gjenfødelse.
De har gitt avkall på familie, nytelse og alt materielt i livet og lever gjerne isolert fra resten av samfunnet. Av denne grunn finner du dem gjerne i Indias- eller Nepals skoger, grotter, fjell eller avsidesliggende templer. De lever på almisser fra andre, så du vil ofte kunne møte på en tiggende Sadhu. De kler seg ofte i rødt og gult som et symbol på deres avkall, eller går nakne.
Foto: Nora, Hvitserk
En Sadhu er inne i livets fjerde nivå: Sannyasa. Tradisjonelt sett skal man ha gått gjennom studier og familieliv før man kan bli en Sadhu, men noen sekter lar yngre, dedikerte hinduer slippe til før de 3 foregående nivåer er fullført.
Nivå 1: Brahmacharya. Dette er livet som student. Et barn kan bo hos sin familie til en alder av 5, for deretter å blir sendt til en guru for å studere religion, filosofi, etikk, selvbeherskelse med mer.
Nivå 2: Grihastha. Dette er familielivet. Her skal man bidra til samfunnet som en arbeider og nyte familielivet.
Nivå 3: Vanaprastha. Dette er pensjonstilværelsen hvor man deler villig av sin visdom med samfunnet og starter å trekke seg tilbake fra verden.
Nivå 4: Sannyasa. Her gir hinduen avkall på alt av familie og rikdom, og trekker seg tilbake fra verden med et eneste mål – å oppnå livets fjerde og øverste nivå: Moksha (Befrielse fra den evige syklusen av gjenfødelse). Dette prøver Sadhuene å oppnå gjennom meditasjon og bønn.
Det finnes ca 5 millioner Sadhuer i India og Nepal. Begrunnelsen for å gå gjennom disse nivåene er at hinduer tror dette vil lede til en oppfyllelse av livets 4 mål: Dharma (rettskaffenhet), Artha (rikdom), Kama (seksuell) nytelse), og Moksha (befrielse). Det er ikke en lett vei å gå da man må gi avkall selv på familie, og se på seg selv som død. Faktisk er en Sadhu også rettslig sett død for den Indiske staten. Mange Sadhuer må delta i sin egen begravelse som en del av ritualet.
Ritualene for å bli en Sadhu varierer fra sekt til sekt, men vanligvis vil en Guru måtte godkjenne en hindus ønske om å bli en Sadhu etter godt utført tjeneste for Guruen. Sadhuen vil så få et nytt navn og et hellig mantra (frase eller lyd brukt i meditasjon) vanligvis kun kjent for Sadhuen og Guruen.
Velkjent er Sadhuer som har intatt merkelige og vonde yogapositurer som de gjerne holder i dager, måneder eller år. Flere av dere har nok sett bilder av Sadhuer som holder en arm over hodet til den forvitrer, står på hodet i ukesvis, graver hodet ned i sand eller andre mindre behagelige positurer. Eller hva med et år med foten slengt over nakken?
Ikke alle gjør dette, men de fleste Sadhuer tar til seg noen form for religiøs praksis som fasting, hatha yoga – eller rett og slett cannabis røyking… Den høyeste kvaliteten på Indisk cannabis er visstnok ofte produsert av lokale Sadhuer.
Sadhuer er respektert for sin hellighet, fryktet for sine forbannelser, og blir ofte besøkt for å få fjernet det “onde øyet” eller velsigne barn.
I den vestlige delen av India er Sadhuer i dag noe mindre respektert da flere fattige desverre falskt opptrer som sadhuer for å få gratis mat, almisser og annet. Uansett er dette en utrolig spennende religionsutøvelse som er svært eksotisk for oss nordmenn som kanskje ikke er vant til denne form for dedikasjon.
Se flere flotte bilder av Sadhuer på sadhus.org
